28. Januar var RKK på plass i Sverige med 8 deltager og fullt apparat – deltagelse i Nordic Open 2023!

Tidligere het turneringen Stora Höga Open, oppkalt etter Karateklubben på Stora Höga, i Stenungsund komune – Stenungsund Arena. Fra Ringerike så er dette en biltur på snaut 4 timer, retning Gøteborg. Turneringen er meget godt tilrettelagt, og Sverige kan stille opp med topp og bredde Norge ikke har. 222 utøvere stilte til start, og det med SM neste helg som la en «demper» denne helg.

Ringerike KK har i mange år vært fast inventar i denne turneringen, og med helgens opplevelser vil den forsatt stå som fast post på kalenderen.

Som nevt stilte klubben med åtte deltagere, men vi trenger å spesifisere dette litt. Ringerike stilte med 5 stykker: Eljar, Martin Elander, Kennet, Jonas og Per. Avd. Oslo Shin hadde tre: Ola, Toy og Liam. Apparat var Svein Olaf, Odd Karsten fra Oslo, Johan og Steffen fra Ringerike – samt Marleen fra Horten, som også coachet utøvere fra flere klubber.

De norske klubbene stilte mannsterke, Arendal, Bergen, Horten, Egersund og Ringerike.

Det er et godt blandet lag, fra debutanter som Ola og Eljar – Martin Elander og Toy med en gang tidligere entry, Liam, Jonas og Per med mer erfaring og til slutt: Kennet som ikke har fightet på tja 15 år?! Nå er det ikke lagt ned noen utvidet oppkjøring til dette stevne, så en måtte være litt moderat ift hva man kunne håpe på. Men det var klare formeninger om hva man skulle prøve å oppnå.

Ola (⇓ Bildet) og Eljar (⇑Bildet) gjorde som sagt første og vanskeligste steg inn på matta. Når det er første gang, så er det kun en ting som gjelder: det er å samle opplevelse og inntrykk så man kan begynne å forstå (fullt ut) hva dette egentlig er. Du må ha vært på matta for å forstå dette – rett og slett. Veldig artig at flere prøver seg, for dette er kunskap for den enkelte og for miljøet! Både Eljar og Ola har blitt kjente fjes å se på fritreninger og samlinger og derfor har det også blitt en fin utvikling på begge!

Toy møtte veldig sterk motstand – faktisk klassevinner, så her ble det virkelig tøft å stå i mot – noe Toy gjorde. Og det var ikke rent få forsøk svensken på å avgjøre kampen før full tid – noe han ikke lykkes med. Det ble tap for Toy, men det kunne blitt et større tap om ikke innsatsen hadde vært så helhjertet som den var. (⇓ Bildet)

Martin Leander (⇓ Bildet) fikk også en veldig tøff utfordring, og da først og fremst mentalt. Utfordringen lå i å møte en motstander som veide nesten 15 kg mer. Dette kommer av at +70kg klassen som Martin Leander går i, er den øverste vektklassen som da altså ikke har noen øvre grense. Litt kjipt var det at det var en norsk utøvere også i første kamp men men. Fullkontakt Karate er ikke bare størrelse og muskler, det er teknikk og taktikk også. Martin Leander vinner, og det gjør han før full tid også, med gode spark på bena til motstander – og det gjør han i bronsefinalen også – mot samme motstander (pga rekvalifisering) Når Martin Leander møter svensk motstand blir det værre, og må se seg sått i det tilfelle. Men to seire og et tap gi 3.plass – og det aller beste med det er at en har brutt nye barrierer og fått mer erfaringer.

Jonas (⇓ Bilder) og Kennet møter hverandre i semifinalen og 3.kamp for dagen. Da har de begge hatt lange og svært tøffe kamper før denne. Værst» hadde Jonas fått det, når alle forlengelser måtte til for å hanke inn seier i kvart finalen mot en betydelig større motstander. Kennet har det ekstra som trengs for å hanke inn seier mot Jonas – men ikke før de har slitt hverandre ytterligere ut i en forlengelse!

Kennet (⇓ Bilder) ender i finalen og der møter samme mann som møtte Toy tidligere. Han er uhyre god med bena, og har klokket inn scoringer mot hodet i alle sine kamper. Kennet er ekstremt god til å beskytte hodet – som gjør at svensken ikke får noen scoring – etter x antall forskjellige forsøk. Forsvaret er godt, men mangel på kondis gjør at Kennet ikke makter så mye fremover – når han gjør det, så er det uhyre effektivt med lave spark som har bringt han til finalen, ved å knekke de han møtte Og selv om svensken er langt mer aktiv, så er dommerene delte i sin oppfating – som gjør at Kennet taper finalen med 3 flagg til motstander, mens to mener uavgjort.

Vi tipper at det var julesparringen som gjorde dette flotte resultatet mulig!

Per (⇓ Bilder) har slitt med skader og sykdom, og meldte seg på i 12 time litt usikker på hvordan dette skulle gå. Vel…tre kamper senere måtte man jo innrømme at det slettes ikke var så ille å ende opp øverst på pallen i den 8 manns klassen. Denne gangen traff Per mye i sine kamper og ikke minst godt med sine teknikker. Dette var en klar forskjell fra tidligere – godt fokus og gode treff.

Liam har gjort betydelig fremskritt over en tid, og fortsetter å bygge sten på sten. Må se seg slått av klassevinner denne gangen, men det ligger litt info bak resutatet også. Liam styrer lenge kampen og presser og treffer klart mest. Men tre dommere mener at det må bli en ekstra runde ettersom svensken kom mer med etterhvert. De to resterende dommerene gir Liam seieren – men det er det nærmeste Liam kommer seieren også, svensken hanker det inn i forlengelsen.

Det er mange viktige faktorer ved siden av den sportslige når det kommer til slike «utflukter». Miljøbygging og det sosiale er det absolutt viktigste. Så dette er noen klubben trakter etter å få til. Når det er sagt, så er det også mye jobb og logistikk som skal gjøres sene kvelder for at et lag skal kunne delta. Transport, ovenatting, påmelding samt informasjon og ikke minst samkjøring av hele laget. utover dette kommer de sportslige forbredelsene, samlinger, helst ekstra treninger utover vanlig, og i tillegg ofte fri fra skole/jobb. Det er alltid en liten seier for hver gang man greier å få det til!