Med ikke mindre enn SYV internasjonale turneringer som gulbelte i debutåret, ble det satt en ny retning på hvordan man klargjorde fullkontaktutøvere i Rkk.

Tina Johansen er en av de som var med helt sentralt når Rkk brøt med alle tradisjoner i Norge. Istedenfor å la internasjonalt nivå vente, ble Tina og Rkk en del av dette så rask som overhode mulig. Det ble den internasjonale settingen som ble utviklingsarenaen, og man fikk bevist at med det kortet men ned klargjøringen av fullkontakt utøvere med flere år.

Man hadde for lengst innsett at det å gå i Norge med begrensinger i påvente av å få grønt belte – for så å gå ytterlige år før man entret den internasjonale arena – var bortkastet tid. Dette var det kun Norge som fulgte også, så det var ikke rart at svartbelter fra Norge fikk juling av lavere graderte utenfor landets grenser.

Vel vitende om at det kom til å bli en bratt læringskurve, entret Tina Dutch Open 2011 som debut stevne. Som antatt ble det å møte hjemmefavoritten i første kamp, Europamester og tungt meriterte Priscilla Lambregtse (Nederland) Men skolert som fullkontakt utøver fra dag en, og godt forberedt står ikke bare Tina ut, men går også ut forlengelsen før det blir avgjørelse til favoritten på flagg.

EM i Litauen 2011 var neste, og her hadde Norge en flott tropp på plass, seniorer og 4 juniorer. Nok en gang ble Tina satt opp mot topp hjemme fighter Eimante Leliukaite (Litauen) Den litauiske jenta var hissig på å avgjøre med hodespark, men alt ble blokkert, Og Tina er aldri i fare for å bli tatt ut, kommer også godt inn med svar etter forsøkene. Det blir tap – på flagg, men uten at det har vært noen overkjøring av den grunn. Leliukaite ender på 3.plass. Nok et akseptabelt resultat uten tvil.

• 

• 

Trening

Som de flest norske tilfeller, så vet man at man har utøvere kun på «lånt tid» Å satse for å få resultater internasjonalt krever hyppig kontakt med det miljøet man skal konkurrere med – og utdanning, jobb, etablering osv. begrenser dette relativt fort. Tina, med stor treningsvilje og ikke minst interesse til å oppsøke andre miljø, får raskt en solid base. God defensiv var tidlig prentet inn, men med fokus på den tekniske delen kommer også en utøver som har mulighet til å endre sitt game – når det er behov for det. Treningssamlinger med internasjonale topp instruktører utenfor Norge har alltid vært et must for en internasjonal utøver. Trening sammen med det Sverige og svenske landslaget var også helt sentralt.

På vårparten kom utfordringer med å få kombinert trening og utdanning. Utdanning må komme foran, og da gjaldt det å ha god effekt på øktene, og ikke minst trene riktig. Totalt var da treningsmengden nede på et par dager i uken, men for å holde matte rutinen ved like var Diamond Cup 2011 neste stopp.

Diamond Cup, Belgia 2011, holdt et skyhøyt nivå, og det ansees også i dag som en av de aller sterkeste utgavene noensinne. Det var VM år, og det gjorde sitt til at de aller beste nasjoner stilte med sine landslag. For en gang skyld fikk Tina en moderat trekning i form av en belgisk utøver, 2.plass fra 07 utgaven Kathleen Eekhout. I 07 hadde Tina akkurat begynt å trene – så dette ble en rutine forskjell. Uansett, med teknisk og taktisk fokus (siden treningsmengden var mindre) Belgia kjørte på maks fra start, tydelig på for å avgjøre tidlig. Men her kom den teknisk kapasitet til sin rett, og Tina utjevnet det fysiske – avslutter sterkt, som ble dømt forlengelse.

Samme mønster, Belgia ut i 100 som sist, men nå synker intensiteten fort, og kampbildet snur til Tina sin fordel. Nå er Belgia utkjørt, rygger og har det hardt med å holde seg innpå matta. En «armer og ben» spurt i de siste sekunder er det som kommer fra Belgia, og så er kampen over – det dømmes delt på flagg seier til Belgia. Dette er faktisk ganske så surt, for om det er slutten av kampen som teller – ja da burde Tina ha vunnet i ordinær runde. Vel, vel, gevinsten var uansett skyhøy: nå hadde man et bevis for at man evet å legge taktisk / teknisk opp imot det fysiske aspekt, som vil si at man har langt flere strenger å spille på. Dette var også et klart skille ut ifra hva man så hjemme i Norge, hvor det meste handlet om hvor mye fysisk man kunne trene.

Swiss Open 2011, sammen med flere fra Rkk var det nå klart for Sveits, hvor klubben hadde gode tradisjoner. Rkk hadde sånn sett allerede vært der litt tidligere på året, da var det juniorer – nå var det seniorer – og med VM år så var nasjoner som Japan, Litauen, Russland osv. på plass. Tina ble satt opp mot fremadstormende Marta Lubos, Polen. (2.plass EM i Litauen jr.) Dommere dømmer fortjent seier til Polen, som til slutt ender på 2.plass og blir tildelt beste utøver pris. Vinner av klasser er faktisk Priscilla Lambregtse som Tina møtte i Dutch Open tidlig på året som var debuten.

Danish Open 2011.  Med 7 nasjoner og 13 utøvere i klassen. Sommeren var unnagjort, trening og oppdatering var også unnagjort – så da fikk man se hvordan de andre land hadde jobbet i løpet av sommerferien. Tina fikk motstander fra Ungarn, og det var selvsagt noe av det tøffere man kunne få. Om det var en dommerfeil, eller om vi hadde sett feil på regelverk – det husker vi ikke, men når den TREDJE forlengelsen ble satt i gang, fikk man rett og slett ærefrykt for hva utværene presterte. Det ble tap på flagg – etter NI MINNUTTER fight! Og når dette var første kamp – så var det nesten utenkelig å gå videre. Uansett, nå visste vi at alt hva som måtte komme på andre siden av matten – det kunne Tina hanskes med.

British Open 2011 var neste stopp, og det var nok engang klart for en lang hard kamp. Kjedelig men sånn er det tenkte man på begge sider – da det ble Norge vs Sverige på Tina, i form av Cecilia Wallin. Wallin var mer erfarne og hadde bra meritter å vise til. To ganger på pallen i U-22 EM m.m. Jentene fighter i ordinær runde pluss to forlengelser før det blir svensk seier på flagg. Wallin går videre, og tar også 3.plass i turneringen. På dette tidspunktet ble det litt kjipt å møte svekser, siden samarbeidet var så bra så fikk man litt følelsen av å møte sine egne. Men dette er jo selvsagt en del av gamet.

• 

• 

U22 Polen 2011 i desember var neste, og det nærmet seg et år siden Tina hadde debutert. Trekning sa Olena Dereza (Ukraina). Tina fortsatte den gode driwen fra høsten, og sikret seg avansement i turneringen! I kamp nummer to skulle det vise seg at storfavoritt fra Litauen Eimante Leliukaite – igjen. Samme jenta fra EM på våren. Første møte ble en runde og tap, denne gangen gikk det til forlengelse. Etter dette ble det tap på flagg – og Eimante Leliukaite vant U22 EM litt senere på dagen.

Dutch Open 2012, da var Tina tilbake hvor hun et år tidligere hadde debutert. I 2011 ble det en fight, denne gangen ble det to. Først ut mot Emma Markwell IFK esset fra England, som hadde British Open titler m.m. og ikke minst 3.plass i VM å komme med. Markwell hadde rekkevidden på sin side, så her ble det press for å nøytralisere dette, samt å få «kneblet» benteknikkene. Det fungerte godt, og kampen gikk ut tiden – til forlengelse. Samme oppskrift, samme bilde – men vi var enige at Markwell sine teknikker så håret skarpere ut mot slutten.

Kamp nummer to var mot Priscilla Lambregtse – igjen, den regjerende mesteren, som også hadde vunnet British Open som Tina nylig hadde deltatt i. Her hadde Tina helt klart utviklet seg mer, og bevegelser og forsvar var godt på plass. Det rare var at Tina virket for en gang skyld relativt tam, og det stemte ikke helt denne gangen. Det ble tap og ikke noe å si på det, … ikke før på ettermiddagen hvor svaret gav seg. Tina ble kraftig syk, og det ble WC opphold med oppkast og rett ut, istedenfor Sayonara. Da stemte bildet bedre ift hva som hadde skjedd på matta den dagen. Resultatet tenker man hadde stått seg, men det er alltid greit å vite hva som skjer.

Dutch Open hadde dette året hevet seg betydelig også, for nå hadde land som Litauen, Romania og Polen funet vegen dit. Dvs at en hadde europamestere m.m. i «omløp». Det som ble utrolig trist, var at pga sposorer så ble dette siste året denne Dutch Open ble avholdt.

• 

• 

• 

4th IKK Open (England) 2012 Vi har nevnt samarbeidet med Sverige, og her kom det i et nytt format: Coaching. Rkk’s apparat hadde ikke mulighet til å reise, men Tina (og Johan Olav Kjørstad) hadde lyst, dermed var det klart for tur. Oppfølging og alt – fikset Sverige, Uppsala!

Som nevnt flere ganger, så ble det å møte samme motstandere flere ganger, og det kan være litt demotiverende, samtidig kan det være at man får målt seg ift. Det kan man si om denne runden, etter endt dag ende Tina på 3.plass, og den som stoppet henne avansement var Emma Markwell. Men det som var av betydning, var at denne gangen måtte det til to forlengelser – ikke en som var tilfelle ved sist møte. Tap på flagg mot en bedre utøver, men nok en gang steg i riktig retning!

• 

• 

• 

EM Belgia 2012. Så var det klart for EM, og denne gangen ble det Ukraina som Tina fikk møte. Her ble det seier – og det med solid margin. Neste på matta var det nye stjerneskuddet fra Ungarn: Helga Tóth. Hun hadde vunnet flere turneringer, men det var det flere som hadde gjort. Det som skilte Helga Tóth fra de fleste andre var hennes enorme trykk i teknikkene. Noe man fikk med seg i kamp nummer en, hvor den spanske motstand holdt drøye minuttet før hun ble slått «i stykker». Her var det ikke å vinne kampen i første rekke, her var det å forsvare seg og se hvilke åpninger man kunne få. Ungarere var også utrolig til å bevege seg bakover – samtidig som levering av teknikker var steinhardt.

Kampen stod seg ut, og uten tvil seier til Helga Tóth – som ender på pallen, dog etter å ha tapt knepent for regjerende EM mester Inga Mikštaitė.

• 

• 

• 

Etter dette var det sommerferie og september kom med Swedish Open 2012. Tina var eneste norske som deltok, og det i en særdeles sterk turnering. Alle topp nasjonene i Europa er tilstede, og det med sine aller beste fighters. Etter å ha sett de påmeldte, antok man at Tina ville møte enten Helga Tóth (som hun akkurat møtte i EM) eller Inga Mikštaitė. Dette pga av seeding. De to var de best meriterte, Tina var umerittert. Og treningen fikk noe mer fokus i hva disse to favoriserer.

Det blir Inga Mikštaitė. VM topp fire fra året før kjører på med et stort register av teknikker, alt er hardt og kommer fort. Men Tina henger med, så vidt. Internasjonale regler tilsier også at teknikker som ikke er lov i Norge formelig hagler rundt hodet på Tina, og det er hevet over en hver tvil om at «noen» vil ha denne kampen fort unnagjort! Men Tina er også forberedt på dette, og mister ikke fokus av den grunn. Og etterhvert avtar disse forsøkene og mer standard teknikker kommer på løpende bånd. 3 minutter går, og det blir seier til Inga Mikštaitė, men vi har også fått vår seier. Tina står mot en av verdens beste mellomvektere, noe ikke på langt nær alle forventer.

Det gjør også et meget sterkt inntrykk når en av de svenske jentene blir sjeldent hardt knocket på hodet – av nylig bekjente Helga Tóth. Marginene er små i et tøft game.

Dette blir Tinas siste turnering av størrelse på dette nivået, og fra nå er et det privatlivet som må få mer tid og oppmerksomhet. Det Tina beviste sammen med klubben, er noe som ingen hadde trodd, og fortsatt ikke tror er mulig. Det at man på så kort tid kan jobbe en utøver opp fra så å si null – til å stå seg mot Europas beste utøvere – gang på gang. Det er også lett å se hvordan resultatene målt i prestasjon kommer gradvis – i riktig retning.

• 

• 

• 

• 

• 

Nå ble det et par gjeste opptredener i 2013, men det ble mer etter rutingen, samt det å stille opp for andre. Være sparringspartner – en helt unik en, stille på samme stevnet – med en annen målsetting, det er helt unikt. Dette gir en enormt godt back up i de andre som stiller.

Landskamp Norge – Sverige Nordic Kyokushin Challenge – Sverige 2013

Dette var et viktig arrangement for Ringerike KK. Nordic Challenge var et novice, altså et nybegynner stevne. Tilbud som dette hadde man ikke i Norge, og i tillegg var det en ukultur blant noen etablerte utøvere/miljøer at nye skulle knockes, helst spektakulært – så man kunne bevise hvor «god» man var. Flott måte å drepe rekruttering på.

Som «pausefisk» på Nordic Kyokushin Challenge var det satt opp landskamp for damefighters, og der fikk Tina stille mot to av de svenske landslagsutøvere. Det blir tap sånn sett, selv om den ene kampen må ut i forlengelse. Men det er av interesse å se hvor godt nivået har holdt seg, til tross for begrenset med trening.

• 

• 

• 

• 

5th IKK Open – England.

Lisa Marie Heath (England) var storfavoritt, med British Open plassering, og i oppkjøring til VM. Tina er med som moralsk støtte og på gammel vane, for denne gangen hadde også klubben med to som var der Tina hadde vært for et par år tilbake. Etter forlengelse får Heat tildelt seier på flagg, men sånn sett helt uten å briljere og det kommer ned til mengde teknikker. Men Tina går ikke derifra uten seier, og det kommer mot Frankrike med poeng.

• 

• 

• 

• 

Etter dette sluttet Tina helt å konkurrere på topp nivå. Klubben har etter dette dratt stor nytte av Tina sin erfaring, og som sparrings resurs er en gevinst som ikke er målbar. Som nevnt er det også det programmet som ble kjørt i denne sammenheng som har gitt klubben helt avgjørende svar for hva som faktisk må til.

I tillegg til høy internasjonal stevneaktivitet, var det ikke rent få impulser og inputs som ble hentet fra topp nivået rundt om i verden. Dette innbar mye reising, men hva gjør man ikke for å trene med en Europamester – All japan Open champ eller så?!

• 

• 

• 

• 

• 

•