Emilie, Stefan, Hans Ausust, Thale og Martin etter dagens kamper.

I helgen arrangerte Horten Karateklubb et stevne for juniorer, hvor de med lite eller ingen stevneerfaring kunne konkurrere i både kata (mønster) og kamp. Fra Ringerike Karateklubb stilte 6 utøvere; 2 fra ungdomspartiet (Vårin og Emilie) og 4 fra barnepartiet (Thale, Hans August, Stefan og Martin). Alle fra klubben stilte i kamp, med unntak av Vårin. Hun har allerede for mye kamperfaring for dette stevnet, men konkurrerte i kata og fikk i tillegg gå en oppvisningskamp med Marie fra Horten.

Vårin deltok i kata. Lisa var med for å heie både på venninnen og lillebror Martin.

Alle utøverne fra RKK var spente i forkant av stevnet; både fordi alt dette var helt nytt og fordi de var spente på hvordan de selv skulle klare seg. Katakonkurransen ble avholdt først, og dermed var Vårin første ut fra vår klubb. Hun fikk gå to runder, og valgte å vise fram en godt gjennomført pinan sono san begge gangene: Det holdt til tredjeplass i klassen.

Etter kata var det klart for kamp. Ettersom vi ikke hadde noen deltakere blant de helt yngste, fikk alle god tid til å se en del kamper før det var deres tur: I noen kamper gikk det pent og forsiktig, i noen kamper litt tøffere, og i noen kamper var det mange spark mot hodet å passe seg for. I en sjelden kamp fikk noen en støkk fra et hardt slag eller et spark: Det var en fin erfaring for utøverne våre å få se at det kan være tøft, men i de aller fleste kampene gikk begge utøverne smilende av matta. Dommerne rundt matta var nemlig ikke der bare for  å utpeke vinnere, men også for å ivareta utøverne underveis i kampene og eksempelvis stoppe en kamp i tide hvis nivåforskjellen ble for stor.

Alle utøverne fra RKK gjorde en kjempeinnsats ute på matta. De oppførte seg ordentlig, hilste korrekt inn og ut av konkurranseområdet, og kjempet godt hele kamptiden gjennom. Det er knyttet mye spenning til å gå ut på konkurransematta foran mange tilskuere og så prøve å sparke og slå bedre på en som prøver å gjøre det samme mot deg.
Noen møtte motstandere som var litt sterkere eller mer erfarne enn dem selv, men ga likevel real motstand hele kampene gjennom. Andre merket i løpet av kampene at de selv var den som var litt bedre og kjempet seg til seier.

Den av kamputøverne som har trent mest kamp er Emilie, som det siste halvåret har trent kamp jevnlig på fritreninger i klubben. Den harde treningen gjorde sitt, og Emilie vant begge sine kamper; begge runder ved å score poeng med gode sparketeknikker mot hode og lår og sterke slagteknikker mot magen. I tillegg til Emilies gull, tok Stefan med seg bronse etter å ha vunnet bronsefinalen med et poenggivende spark til hodet.

Thale er klar for kamp. Dag var ikke bare med som pappa, men også som en av laglederne.

Alle reiste hjem fra stevnet en erfaring rikere, og med fornøyde lagledere og støttespillere rundt seg. I karate kan man ikke måle innsatsen bare etter vinst eller tap, fordi du uansett nivå alltid kan møte noen som er et lite hakk bedre. Derfor er vi mer opptatt av å se etter hva vi selv fikk til i kampene, og det var her alle våre gjorde en virkelig strålende innsats: god spirit, gjorde det de hadde trent på og oppførte seg respektfullt.

Vi gleder oss til fortsettelsen og håper alle har lyst til å prøve igjen – og kanskje drar med seg enda flere av klubbens unge håpefulle!