I helga ble europamesterskapet i karate avholdt i Roskilde, Danmark, og Ringerike Karateklubb stilte med Marleen som deltaker, Steffen som coach og Svein Olaf som pressefotograf. I tillegg hadde RKK også tilskuere på tribunen.

Siden midten av 2000-tallet har klubben stilt jevnlig i internasjonale konkurranser, og også tidligere har vi hatt med utøvere i EM:

• EM senior 2010, 2011 og 2012 (Robin Junge, Tina Johansen og Even Mannsåker)
• EM U-22 2011 (Tina Johansen og Martin Skogmo)
• EM junior 2011 (Johan Kjørstad)

EM er i praksis det høyeste nivået vi kan konkurrere på. Selv om det finnes VM, er det bare plass til de som har plassert seg helt øverst på pallen i EM (vektklasse-VM og kvinnenes åpenvekt-VM) og én mannlig utøver fra Norge i åpenvekt-VM.

Med noen års opphold siden siste EM-deltakelse for både RKK og Norge, var det et høydepunkt for klubben å igjen kunne sende en utøver til stevnet. Marleen var ikke eneste deltaker fra Norge: det har vært jobbet godt for å klare å stille et lag – som endte med tre juniorer (Bergen KK og Finnsnes KK), tre seniorer (Bergen KK og Ringerike KK) og tre katautøvere (Bergen KK og Finnsnes KK). To seniorer (Bergen KK og Egersund KK) meldte forfall grunnet sykdom.

Europamesterskapet holder skyhøyt nivå, og det er amatørens last å få nok trening. Det er også slik at «umeritterte Norge» gjerne møter toppseedet motstand, og her er det Øst-Europa som dominerer. Etter å ha overvært katakonkurransen og juniorenes kamper på lørdag, var det endelig RKK og Marleens tur på søndag morgen. Marleen møtte den polske utøveren Anna Bojda: Hun er et kjent navn i miljøet; en rutinert utøver som har konkurrert på dette nivået i mange år og som fortsatt klarer å kvalifisere seg til å representere Polen (Polen er en stornasjon i karate). Men det høye nivået i EM tatt i betraktning, var dette ingen uheldig trekning. Anna er sterk og utholden og legger stort press på motstanderne sine, men har i EM-sammenheng en relativt forutsigbar fight-stil.

Etter oppvarming og taktisk gjennomgang, kom tiden for å se om strategien holdt: Anna la som forventet sterkt press fra start, og Marleen brukte mye bevegelser og lek med avstander for å gjøre det vanskelig for motstanderen å presse. I tillegg brukte Marleen mange høye spark; både for å ramme og for å gjøre det mindre trivelig for motstanderen å komme gjennom avstandene. Dette fungerte godt, og akkurat som i Scottish Open kom Marleen til flere gode avslutninger, og Anna fant aldri helt ut av når sparkene kom. Dette er veldig positivt og forteller om noe man har gjort riktig, men sparkene manglet dessverre det siste lille til å gi uttelling. Lenger ut i kampen kom også det fysiske aspektet tydelig fram, og Marleen fikk merke at det i EM er særdeles godt trent motstand man går opp imot. Antakeligvis trener mange av utøverne her på en helg mer enn vi klarer å få til på en uke, men når man står i ilden må man bare gjøre det beste ut av det. Marleen kjempet godt hele veien mot en sterk Anna Bojda, men utover i kampen tippet det det fysiske aspektet gradvis mer og mer i Annas favør, og hun vant fortjent etter endt kamptid.

Selv om man alltid ønsker å vinne, og man derfor kan være misfornøyd med resultatet, kan man ikke si det samme om prestasjonen. Ut fra våre forutsetninger gjorde Marleen en flott EM-debut, og det er ingen tvil om at vi henger med på det tekniske nivået. Ikke minst henter vi med oss utrolig mye erfaring og lærdom tilbake til klubben fra slike arrangement. Europamesteren i denne klassen ble for øvrig svenske Sara Hägge, som Marleen sist gikk mot i Swedish Open i fjor høst.

Arrangementsmessig ble dette europamesterskapet mesterlig avviklet av den danske organisasjonen. Stor gjestfrihet, god informasjon og alle detaljer tenkt på – fra det øyeblikket vi ble tatt imot på flyplassen på fredag og til vi ble levert samme sted mandag morgen. Også det praktiske rundt det norske laget var mesterlig håndtert: Nils fra Bergen stilte sammen med Steffen som coach, men hadde også rollen som lagleder for den norske delegasjonen og hadde stålkontroll hele veien. Det er viktig at vi husker på alle de som gjør en viktig jobb i kulissene: fra de andre på laget til de som heier og tar bilder, og ikke minst Svein Arne og Tina som hjalp Marleen med uunnværlig sparring i oppkjøringen til stevnet. Det er da man ser viktigheten av å forstå det internasjonale nivået, og slike kapasiteter er helt avgjørende når man skal sende utøvere til et EM.