Søndag 8. mai ble barne- og ungdomsstevnet Oki Kodomo Open arrangert i Göteborg. Som eneste norske klubb i år, fylte Ringerike Karateklubb en bil med tre ungdommer (Vårin, Thea og Ole Torgny) og to voksne (Ellen og Marleen) og satte kursen mot Sverige.

Sterke vekslinger i den første kampen til Ole Torgny

Oki Kodomo er etterhvert et tradisjonsrikt stevne, arrangert av Banzai Karate Kai. Dette er en av flere kyokushin karateklubber i Göteborg, noe som gjør det mulig å samle et stort antall barn og ungdom. Med tilreisende svensker – og oss – i tillegg talte stevnet drøyt 90 deltakere i alderen 10 til 17 år. Noe av det som er fint med Oki Kodomo er at det ikke kjøres tradisjonelt cupsystem, men pool istedenfor. Det sikrer utøverne minimum 2 kamper og dermed mer erfaring og tid på matta.

Fra innmarsj og felles oppstilling – rundt 90 deltakere fra svenske klubber og én norsk klubb

For RKK var første del av dagen preget av venting. Vi måtte være tidlig i hallen pga. registrering/legesjekk og felles innmarsj, men etter det skulle klassene i aldersgruppene 10-11 år og 12-13 år avvikles, og der hadde vi ingen med.

Så var det vår tur: I «kadett-klassen» (14-15 år) hadde vi to påmeldte, og først ut var Vårin.
Hennes første kamp var mot Py Pasanen fra Oyama Karate Kai; en utøver som til tross for alderen allerede er svært erfaren og har mye internasjonal erfaring. Som førstemann ut fra vår klubb var Vårin litt nervøs, og fra start var Pasanen flink til å stoppe initiativet til Vårin med godt plasserte maegeri mot magen. Vårin brukte imidlertid ikke lang tid på å finne ut at hun kunne svare med samme mynt, og brukte selv lange spark for å komme inn på tettere avstand. Kampen ble deretter preget av mye vilje, hvor Vårin hadde et sterkt initiativ med godt driv og mange teknikker. Avstanden ble for kort for at Vårin fikk satt sine gode lowkick, men hun fulgte til gjengjeld opp med lange slagserier. Pasanen var teknisk renere i stilen, men strevde til gjengjeld med å håndtere drivet mot seg. Da det gikk mot slutten var det med andre ord jevnt, men i de siste sekundene plasserte Pasanen et teknisk rent og godt timet spark mot hjelmen til Vårin. Dette var poenggivende (wasari), og Vårin endte dermed med tap. Likevel en god start for Vårin som gjorde en sterk start mot en dyktig motstander.

En siste gjennomgang før Vårin skal på matta

Vårins andre kamp var mot Elsa Dufva fra arrangørklubben. Dufva var tydelig mindre rutinert enn Vårins første motstander, noe Vårin klarte å utnytte helt fra start. Hun la godt press på Dufva, og i denne kampen fikk hun også nyttegjort seg av sine sterke spark. Dette preget også motstanderen, som aldri helt kom i gang med sitt. Selv om Dufva kjempet hele veien, hadde Vårin tydelig overtak fra start til slutt og vant kampen klart.

Nestemann ut fra vår klubb var Thea, som gikk i samme klasse som Vårin. Hennes første motstander var Evelina Larsson fra Keiko Karate Sällskap. Både Thea og Larsson hadde sin stevnedebut i denne kampen, og begge var spente før kampen. Thea har trent hardt og målrettet før stevnet, blant annet på det å bruke rekkevidden i både slag og spark. Dette klarte Thea derfor å gjøre helt fra start, og det ble vanskelig for en litt kortere Larsson å svare opp mot rekkevidden til Thea. Innimellom ble Thea litt ivrig og endte av og til med to slagarmer ute samtidig, noe som førte til en advarsel fra dommeren. Dette var ingen stor sak i seg selv, men det gjorde at Thea ble litt usikker på armbruken og et øyeblikk slapp Larsson mer inn i spillet igjen. Dette var imidlertidig kortvarig da Thea satte et velplassert spark i magen på Larsson. Larsson ble såpass rystet av dette at hun valgte å avbryte kampen, og Thea ble rettmessig kåret til kampens vinner! Motstanderen kom seg fort etter kampen, men å ta i mot et rammende treff i sin første turnering kan like mye være en mental støkk som en fysisk.

I sin andre kamp møtte Thea ei jente fra Bollebygd Budo-Kai; Moa Kristensson. Kristensson hadde god rutine, var sterk og hadde god teknikk. Her var det raskt Thea som ble satt under det presset hun selv hadde satt i forrige kamp, og Thea ble delvis drevet bakover. Thea var imidlertid aktiv hele veien, og på et tidspunkt klarte hun å snu om drivet og overta initiativet. Mot slutten var det igjen Kristensson som overtok drivet, men teknikkutvekslingen var likevel så jevn etter første runde at det ble dømt forlengelse i kampen. Igjen var Kristensson raskt i gang, og når Thea forsøkte å sette stillingen for å stå imot, endte hun til dels med å lene seg såpass mye mot Kristensson at hun fikk et par advarsler om dytting. Da la vi om strategien litt, og Thea som var lydhør for coaching begynte istedenfor å bevege seg rundt, angripe, bevege seg osv. Dette gjorde at Kristensson flere ganger bommet med sine initiativ, men mot slutten var det likevel Kristensson som hadde flest og best teknikker, og ikke minst stamina til å holde hele forlengelsen ut. Seieren gikk til Kristensson, men Thea gjorde utvilsomt en innsats hun kan være stolt av.

Thea i kamp (rød vest)

Selv om både Vårin og Thea hadde en seier og ett tap hver, ville trekningen det slik at Vårin fikk gå videre til bronsefinale i poolen. Vi hastet på med utstyret, bare for å få beskjed om at motstanderen ikke stilte, og Vårin vant denne kampen på walkover. Uansett betød det at Vårin nådde pallplass i sitt første stevne utenfor Norge!

Sist ut var juniorklassen 16-17 år, hvor RKK stilte med Ole Torgny. Ole hadde egentlig én motstander i vektklassen 70-75 kg, men da han ble syk fikk Ole lov til å gå opp en klasse mot at han veide 75 kg ved registreringen. Med gi og hjelm og altfor mye vann i kroppen klarte Ole å veie inn på drøyt 75 kg og fikk lov til å gå i turneringen. Også i klassen 75-80 kg fikk han bare én motstander; Joel Arvidsson fra Budo Academy Osby. I klasser med kun to deltakere ble det kjørt «best av 3 kamper». Arvidsson var naturlig nok noe større enn Ole, og hadde en litt uortodoks stil ettersom han i hovedsak trener jujitsu, med noe fullkontakt karate ved siden av. Han hadde sterke slagkombinasjoner og starten av kampen var egentlig preget av at utøverne vekslet sterke kombinasjoner. Ole var flink til å sette gode og effektive lowkick fra starten, men kom flere ganger i ubalanse som følge av at Arvidsson svarte opp med sterke slag. Etterhvert dannet et bilde seg hvor Oles teknikker ramme noe mer enn motsatt, men likevel var det så jevnt at det etter endt runde gikk til forlengelse. I forlengelsen fortsatte utøverne med gode og harde vekslinger, men Arvidsson falt langsomt av både på tempo og effektivitet. Ole beveget seg nå lett unna en del av de største angrepene, som tappet motstanderen ytterligere for energi. Mot slutten gikk også Ole smått tom for energi, men han klarte å holde seg hakket mer aktiv og hadde rammet motstanderen så mye mer at dommerne på slutten av denne arbeidskampen var enige om å gi seieren til Ole.

Etter en liten hvilepause, var det klart for andre runde mot samme motstander. Arvidsson var preget allerede fra starten av denne kampen, og i tillegg til at han var sliten og antageligvis hadde såre lår lot han nok tapet fra forrige runde prege seg noe mentalt også. Tempoet i denne kampen ble naturlig nok lavere, og det var mer venting mellom vekslingene. Teknikkene i seg selv var imidlertid skarpe fra begge sider, men skarpest fra Ole. Han klarte også å passe på å ta initiativet og angrep systematisk fremre ben. Når Arvidsson etterhvert viste at han var preget av treffene og ikke klarte å stå i mot kraften i Oles spark, var det ingen tvil om hvem som hadde overtaket. Etter endt runde gikk seieren til Ole, som dermed også fikk førsteprisen i sin klasse!

Selv om det er flott at alle fikk oppleve å vinne en (eller to) kamp(er), er det ikke det som teller mest på slutten av dagen. Det som er viktig, er hva utøverne gjør når de er ute på matta. Marleen var med som coach for alle tre utøverne, og påpeker at alle tre både viser god budoholdning og at de i løpet av kampene sine klarer å få til mye av det vi har øvd på den siste tiden. Som en som har jobbet med utøverne på trening i tiden før stevnet, verdsetter Marleen også det at alle tre tar til seg coachingen underveis i kampene slik at de kan prestere og tilpasse seg enda bedre underveis i et stevne. Og sånn sett er det jo seg selv man konkurrerer mest mot: Man ønsker å bli bedre enn det man var i går, og da handler det om å trene så mye at det også skinner gjennom i en stresset situasjon som det et stevne tross alt er.

Kort oppsummert: Super innsats og supre resultater fra tre av klubbens lovende ungdommer!