9.-10. mai kom internasjonale stjerner på besøk til Oslo – Kata var tema, og flere av klubbens medlemmer fikk med seg dette. Rett over 40 var påmeldt, og det var mer enn hva man kunne håpe på i travle mai-dager.
An og Luigi Polimeno fra Sveits er det sveitsiske landslagsapparatet. An har tidligere vært aktiv kata-utøver, med blant annet seier i Dream Cup Japan, Diamond Cup og 4 ganger Europamester!
Disse to har bygget opp et nytt sveitsisk landslag, som har bemerket seg med tilsvarende titler som sine trenere.
Luigi, som startet med Karate i starten av 80-tallet avholder sammen med An en av Europas største kata-mesterskap: Tomodachi Kata Cup. Tomodachi er også navnet på deres Dojo (klubb) og betyr «Vennskap». De har også sin egen sommerleir, som årlig blir avholdt og fullbooket!
Lære å lære videre
Kata var en ting man skulle lære, men Kata er så mye. Hvordan lærer man bort kata på best mulig måte? Hvordan lærer man bort kata til barn? Hva skal man egentlig kunne i en kata?
Dette med mye mer fikk vi svar på når fredagens økt ble avholdt. Her var det mye matnyttig for de med mest erfaring, og for de som instruerer andre. I likhet som når man trente sammen med den danske kata-stjernen, Nikolaj L. Nilsen, fikk deltagerne raskt en kraftig påminnelse om hvor godt trent dagens kata-utøvere er. Dette ble i seg selv et tema som gikk igjen under hele resten av seminaret.
Lørdag ble bygget opp gjennom tre treninger, med stigning i programmet. Ringerike karateklubb hadde god deltagelse, med Elvin, Ole Tomas, Hans August, Per, Jan, Eivind og Steffen. De mest erfarne kunne raskt bekrefte at denne kompetansen har man ikke i Norge, så her var det om å gjøre å ta med seg mest mulig tilbake til Dojo’n.
At klubben var godt representert er bra på flere måter. Flere får med seg mer fra seminaret, og man kan hjelpe hverandre å huske hva man har blitt lært. Når vi kom til trening nummer to på lørdag ble vi delt inn i to grupper. Da var det veldig gunstig at RKK hadde deltagere i begge gruppene!
Hva lærte vi?
Det første vi lærte var at man må være fysisk forberedt, og det godt også. Her kom det mange gode innspill på fysisk trening. At man må være nøye – det vet man, men hva er mest viktig?
For mange, og tradisjonelt foregår retting etter man er ferdig med en bevegelse. På høyere nivå retter man i den rekkefølgen bevegelsen blir gjort. Dette krever langt mer innsikt og kunnskap, men effekten er overlegen.
Repetisjoner – men hvor mange?
Mange kjenner til uendelige repetisjoner på kata-økter. Det kan virke som om målet er å få gått flest mulig kataer og det flest ganger.
Fokus (et eget tema i seg selv) ble å trene mer på det tekniske uten å gå kata, for så å legge inn oppgraderingen i kataen etter det.
Som det ble påpekt, utallige repetisjoner gjør at man også repeterer feilene. I en hel kata kan det være vanskelig å legge merke til dette, men om man stykker den opp – ja da får man oversikt.
Å gi tilbakemeldinger må også læres
I den tredje økten fikk vitrene på å gi tilbakemeldinger som faktisk er av betydning. Hvem har ikke gjort denne øvelsen med en i midten, og 4 «dommere» rundt?
Etter endt kata skal man få tilbakemeldinger. Da blir det ofte en hel «skolestil» eller et foredrag som egentlig gjør det umulig å få med seg noe konkret.
I denne økten fikk vi utlevert en liste som inneholdt sjekkpunkter som er de viktigste når man skal trene / bedømme kata.
Her ble det presisert: To tilbakemeldinger – ikke mer! Når du har utbedret disse, gjør vi en ny runde.
Høyere kata til lavere graderte?
«Nei» var svaret når dette spørsmålet ble stilt, og svaret ble meget godt begrunnet også.
Alt i fra det å være moden nok til å forstå hva man driver med til det fysiske perspektivet, og helt inn til den delen som går på at man faktisk undergraver hele systemet ved å lære bort høye kataer til lavere grader.
Også dette med motivasjonssvikt kom opp. Hvis man lærer alle kataer som finns når man er brunbelte – vel, da har man spist opp alt lørdagsgodtet men så er det bare onsdag!
Lær teknikkene først. Lær så å mestre dem. Lær kombinasjoner og forflytninger FØR man går inn for å lære en ny kata.
Å kunne en kata, eller å mestre den?
Tålmodighet var knyttet opp til dette temaet, og det ble tydeliggjort forskjellen på å «kunne» en Kata kontra det å mestre den.
Her var det ikke til å stikke under en stol at vi følte at vi var litt i den båsen. Men helt ukjent var det heller ikke, for dette har vi også blitt fortalt når vi har hatt japanske instruktører på besøk.
Basic-nivået må faktisk være godt nok til at spisskompetansen man får på besøk «tillater» en å trene de høysete kataene.
Gjennom det siste året har vi hatt instruktører som Nikolaj L. jensen (europamester 2. VM), Kumiko Sunakawa (japansk landslagsutøver i kata) samt Luigi og An Polimeno, som nevnt. Alle disse har likhetstrekk ved sin opplæring. Det betyr at vi har en solid jobb å gjøre hjemme på berget – og med super hjelp fra An og Luigi har vi fått en god start på dette utover sommeren!
Stor takk til arrangør Oslo Kyokushin, og ikke minst til gjestene An og Luigi Polimeno – som valgte å feire sin 23-års bryllupsdag i Norge!
