Sesongslutten er her, og da er det på sin plass med en liten halvårskavalkade. Ringerike Karateklubb har jobbet ut fra den vanlige bunnlinjen om å ha og delta på aktiviteter i klubb, region, nasjonalt og internasjonalt. Avdelingen i Oslo gror også jevnt og trutt, og aktiviteten øker i takt med nivået.

På nyåret, 12. januar, var det en aldri så liten kick-off i Horten. Som «vanlig» var det ikke lange og tunge forberedelser; vi tok bare en runde og hørte hvem som ble med, fylte opp bilene og dro av sted. Dette er blitt en litt særegen setting i regionen egentlig, disse «spontansamlingene». Og rundt 35 stykker fra Færder, Horten, Arendal, Modum og Ringerike møttes til dyst!

26. januar deltok vi i Stora Höga Open, i Sverige. Der stilte klubben med 6 utøvere, alt fra helt uerfarne til de mest robuste vi har. Dette var en turnering som ga oss særdeles mye, og måler man kostnad mot utbytte her så er det svært få arrangement som kan konkurrere med dette. Det var for øvrig ikke første gang vi var med i Stora Höga, men første gang med såpass stort lag.

2. februar ble det en tur til Horten igjen, denne gangen for en teknisk samling med kata som hovedfokus. Det ble kjørt to gode økter med kata, slik at klubbene som møtte opp fikk en god gjennomkjøring sammen.

16. februar gikk Kyokushin Open av stabelen i Bergen, og der stilte RKK med to utøvere. Det var beklageligvis en noe redusert tropp sett opp mot Stora Höga, men Ellen og Per var på plass! Dette var Per sin andre opptreden totalt, og det feiret han med å debutere i fullkontakt. (Første stevne var Stora Höga.)

Samme helg var det også vinterleir i Romania, hvor Marleen deltok. Dette var også starten på et to måneders treningsopphold i Romania, hvor hun trente fram mot EM. Leiren har skyhøyt nivå og trekker til seg topputøvere fra flere land. Ikke bare på instruktørsiden er det de aller beste, men nivået på deltakerne er milevis over hva man kan få tak i her i hjemlige trakter.

23-24. februar var det klart for det årlige fight-seminaret i Danmark. Med et titalls landslag fra Europa er dette stedet å være dersom man vil bli bedre. Uansett hvilken rolle man skulle ha; utøver, trener eller coach, – denne type leir er et must om man skal fighte internasjonalt. Som utøver får man mulighet til å måle seg mot det faktiske nivået man skal møte, som trener får man oppdateringer, input og innsikt i alt som rører seg på toppnivå. Samt at man får knyttet viktige kontakter.

16. mars dro Per en tur til NM, sammen med Øyvind som coach. Tredje stevnet siden 26. januar! Kvinesdal var stedet, og denne gang var troppen tynnet ytterligere ut. Vi var uansett veldig glade for at Per og Øyvind tok turen – ikke bare for sin egen del, men for at RKK ble representert der også.

22-24. mars var det instruktørsamling i Modum. Denne ble godt avviklet av «Modums-gjengen» med Tony i spissen. Det er veldig gøy å se hvordan klubben kryper i riktig retning, såpass ung som den tross alt er. På samlingen fikk de oppmøtte kjørt gjennom forskjellige tekniske aspekter for å ta med seg hjem å trene videre på. Eneste skår i gleden var et noe beskjedent oppmøte.

13-14. april – EM i Litauen. Svein Olaf og Steffen dro av sted som fotograf og hjelpe-coach, og nede i Litauen ventet Marleen som kom via oppholdet sitt i Romania. Et storslått EM som nå har blitt så stort at det er det største for seniorer. Nivået er også skyhøyt, for her møter man både halv- og helproffe utøvere.

19-20. april – Påskeleir Keiko, Sverige. Svein Olaf og Steffen snudde mer eller mindre i døra, fylte opp bilen med Olav, Nicolay og Stefan – så bar det i vei på påskeleir i Sverige! Dette var en suveren leir for ungdom, arrangert av Magnus Hanssen, Ping og resten av  «The Keiko’s». Ikke visste norsk ungdom at de ble skolert av den svenske landslagstreneren og en av Europas toppfighters gjennom mange år – Jimmie Collin!  På leiren traff vi også på Horten og Færder – som er «oss» det også. Utenom treningene fikk vi snakket og delt mye med apparatet i Sverige, og det ble lærdom til alle aldre!

Som en oppgave fikk Olav, Nicolay og Stefan holde neste trening hjemme, hvor de lærte bort det nye som de hadde fått være med på under påskeleiren!

31. mai – 2. juni – Damesamling på Ringerike. Denne helgen kjørte man samling i fullkontakt for damefighters fra klubber rundt om. En tettpakket helg med fokus på «tilstedeværende variasjon»; det vil si at det ble driller og sparring i bøtter og lass, med at utall av variasjoner som kom imot. Det som var poenget var å anvende det man har; altså ikke putte inn nye ting, men bruke det man har på litt nye måter. Med andre ord så ble utøvere testet på sin stil og hvor hullene var. Dette tydeliggjør hvor man trenger forbedring. Å gjøre dette bevisst istedenfor å få den opplevelsen på matten er utvilsomt lønnsomt.

29. mai – Gradering for barna i klubben! For mange var det første gang – og det var nok mye spenning knyttet til det! Men det er slik det skal være også, ikke bare første gang faktisk – men alltid! Her viste barna i klubben virkelig at de har forstått at på gradering så gjelder det! De som har vært med før måtte også føle på at kvelden ble litt lengre denne gang, noe som de mestret veldig bra!

13. juni ble gradering for voksne og ungdom også gjennomført, og dojoen var proppfull av ungdommer og voksne, både av de som skulle gradere og de som var med som støttegjeng. Det ble en lang tøff gradering ettersom det også var enkelte høye grader med, og alle gjennomførte med knallgod innsats og godt teknisk nivå.

Litt står fortsatt igjen før det er ferie:

• 28-30. Juni – EM i Åpen vektklasse i Praha.
• 4-7.juli – Sommerleir Moi.

Et hektisk halvtår går altså mot slutten, og mye tyder på at høsten blir av samme karakter. Flere ting har stått på kalenderen lenge; deriblant VM i Japan – hvor flere fra klubben tar turen. Utenom det sportslige er det også mange som bidrar i det skjulte, og på vårparten her må vi trekke frem Jarle som har får montert dusjer i dojoen!

Frekvensen på aktivitet og drift er over bristepunktet av hva apparatet kan tåle på lang sikt, så innenfor neste sesong ligger det føringer for prioriteringer som man ivaretar «maskineriet» i klubben. Man må rett og slett velge ut det man får mest igjen for, opplevelsesmessig, utviklingsmessig og ikke minst økonomisk. Og ikke minst opprettholde 6 dagers tilbud i hallen.