I helgen stilte Ringerike Karateklubb med en stor delegasjon i det svenske stevnet Stora Höga Open: Totalt reiste 13 stykker fra Ringerike, hvorav 6 utøvere og 3 coacher. Klubbens utøvere både vant og tapte kamper, men uansett tok alle med seg verdifull stevneerfaring og mattetid hjem.

Stora Höga er i hovedsak et stevne for barn og ungdom, og har klasser helt fra 7 års alder. I tillegg har de klasser for voksne, både uerfarne i en semikontaktklasse hvor man går med hansker, leggbeskyttere og uten hard kontakt til hode (samme regelverk som for juniorer) og en fullkontaktsklasse (hovedregelverket uten beskyttere og med knockout). Stevnet var godt arrangert, med god informasjon og ryddig avvikling over tre matter. Likevel ble det en lang dag for våre utøvere, fordi vi stilte med 5 seniorer – og seniorkampene kom sist på dagen. Selv vår eneste junior, som gikk i klassen 14-15 år, hadde sin første kamp rett etter klokka 14, og da hadde vi vært i hallen siden klokka åtte på morgenen.

Førstemann ut fra vår klubb var altså Nicolay Solheim, som fylte 14 år på stevnedagen og dermed var garantert yngstemann i sin klasse. Dette var hans første stevne, og han var naturlig nok ganske spent i forkant. Det var to andre gutter i hans klasse, hvilket betød «round robin»-oppsett hvor alle møter alle. Til tross for at vi var i Sverige, ble hans første kamp mot David White fra Færder Karateklubb. David har allerede en del stevneerfaring og er en tøff og dyktig motstander, men Nicolay klarte å matche teknikkene og presset allerede tidlig i kampen. Det ble en god kamp hvor begge leverte fra seg gode og sterke teknikker, og det betød også at begge fikk ta i mot en del. Et stykke ut i kampen klarte David å smette opp et hodespark som traff pent mot Nicolays hode, og han scorte dermed et poeng (wazari) i kampen. Kampen kom i gang igjen, men Nicolay hadde fremdeles guarden litt for lavt og David scoret nok et treff mot hodet. Med et fullt poeng (ippon) var kampen over og David gikk seirende ut. Likevel en kjempeflott debut av Nicolay som fikk til mye av det vi hadde trent på; beveget seg godt og leverte teknikker med godt press.

I kamp to møtte Nicolay en gutt fra Kungälv Kyokushin Karate, Rasmus Dahlberg. Rasmus var litt mindre enn Nicolay og valgte strategisk å gå inn på ganske tett avstand i kampen. Dette var utfordrende for Nicolay som ikke helt fant plass til slagene og sparkene sine fra start og begynte å rygge bakover. Men med kraft i teknikkene sine og gode bevegelser kom Nicolay etter hvert godt i gang og motstanderen begynte å merke sparkene Nicolay satte i bena. Likevel var det et slag som skulle avgjøre kampen, da Nicolay plasserte et perfekt slag som rammet motstanderen i leveren. Det klarte ikke Rasmus å hente seg inn igjen fra, og Nicolay scoret et helt poeng (ippon) med teknikken og kampen var over med Nicolay som seierherre. Alt i alt en strålende innsats av Nicolay som tok med seg sølvet hjem.

Nestemann ut var Per Haugen, som også hadde sin stevnedebut. Han gikk i klassen semikontakt lettvekt og møtte Adam Hermansson fra arrangørklubben. Per ga alt fra start og presset motstanderen med mange gode teknikker. Spesielt rammet han Adam med mange gode lowkicks. Men motstanderen viste også stor ståpåvilje, og etter endt kamptid dømte dommerne til uavgjort og forlengelse. I forlengelsen var det tydelig at Per hadde brent opp mesteparten av kruttet og til tross for at Adam også virket sliten klarte han å legge tyngden sin på og bevege seg framover, noe som tappet Per enda mer der han ble presset bakover. Til slutt rammet slagene i magen for mye, og Per fikk et par poeng (wazari) mot seg og tapte kampen. Likevel en flott debut, hvor Per viste fram styrkene vi vet han har; gode og varierte teknikkombinasjoner satt sammen med gode bevegelser.

Tina Johansen gjorde comeback i Stora Höga, for alle som har vært med i klubben en stund kjenner Tina som en av våre tidligere mest aktive konkurranseutøvere, der hun konkurrerte i internasjonale stevner både nært og fjernt. Denne gangen var nok ikke Tina med for å satse på nytt, men som en fin utfordring etter å ha trent jevnt og trutt i høst. På grunn av erfaringen sin var hun meldt på i fullkontaktsklassen, men da det ikke var noen andre påmeldt i hennes vektklasse fikk hun tilbud om å gå i semikontakten der det også bare var påmeldt ei jente. Hun møtte Jennifer Bauhn fra Bollebygds Kyokushin Kai, hvor kampoppsettet var «best av tre kamper».

Jennifer var en tøff jente som leverte godt fra seg allerede fra start. Sterke teknikker og godt press framover var det som møtte Tina. Tina lot imidlertid ikke vente på seg, og svarte raskt opp med høy frekvens og gode bevegelser, og selv om Jennifer hele tiden utfordret var det ingen tvil om at Tina følte seg trygg. Et stykke ut i kampen satte Tina inn et hodespark som traff og ga poeng, og gjorde at seieren gikk til Tina. I kamp nummer to klarte Jennifer å utligne forskjellen noe mer, og der dømte dommerne til uavgjort og forlengelse etter ordinær tid. I forlengelsen var nok begge utøverne godt slitne, men der kom Tinas lange erfaring til sin rett – sliten eller ikke, hun holdt frekvensen og bevegelsene sine i gang der hvor Jennifers teknikker ble store og tunge. Dette gjorde dommernes jobb lett, og etter endt runde hadde Tina overbevist alle dommerne om at hun var best. Med to seiere utgikk den tredje kampen og Tina ble vinner av klassen.

Odd Karsten Svartaas har gode erfaringer med Stora Höga etter deltagelse i 2018. Da var det i semikontakt, mens i år steppet han opp et hakk – til fullkontakt. Altså kvittet han seg med hansker og leggbeskyttere, samt at repertoaret av lovlige teknikker økte. Tungvekten hadde syv deltagere, som ville si tre kamper om man nådde finale eller semifinale (ettersom det også ble kjørt kamper om 3. plassene). Odd Karsten sikret avansement etter å ha overvunnet Erik Engström fra Ronin Do IF. Her kom Odd Karsten godt inn i kampen, traff ofte og mye og fikk også kontakt med hodespark. Men det var slag til kroppen som avgjorde det hele, og det etter kun 1:43 minutter i ordinær runde.

Neste kamp ble mildt sagt en oppvisning i vilje og hvor mye et menneske kan tåle: Sebastian Eriksson fra Uppsala var neste motstander. Han hadde allerede tatt ut Christoffer Robin Bøe (Horten KK) i sin første kamp, og viste brutal slagkraft. Denne kampen ble en steinhard affære: Odd Karsten holdt det gående og leverte teknikker jevnt, spesielt lowkicks, mens svensken på sin side svarte med umenneskelige harde teknikker; gjerne en og en, men også flere av gangen. Kampen tiltrakk seg mye oppmerksomhet, og det var skikkelig trøkk rundt matta – men det kunne ikke måle seg med det trøkket som var på matta. Etter tre minutter ble det forlengelse, og det var rett på sak igjen: Det ble etter hvert en fremvisning av hvor mye man kan tåle, samtidig som en forsøkte å holde på sin egen agenda. Avgjørelsen kom likevel etter halv tid i forlengelsen; 115 kg svensk kraft fordelt på to knoker! Odd Karsten måtte gi tapt etter dette slaget i plexus – og Eriksson gikk siden hen og vant klassen. Likevel, etter en slik kamp må man gi Odd Karsten mer enn bare bestått i sin første «uten leggis»-turnering!

Egentlig skulle det ikke være over for Odd Karsten, som hadde igjen kampen om tredjeplassen, så da var det bare å dra kroppen til matten nok en gang. Men i dette tilfellet var det litt for kort tid for at Odd Karsten kunne hente seg inn igjen etter den harde kampen – så selv om han møtte på matta, var det for å gi seieren til den andre. Selv om det ikke ble kamp i bronsefinalen denne gangen, er det en utelukket positiv ordning som både gir muligheter for mer kamptid og at man faktisk må kjempe for alle medaljer.

Ellen Holtebu stilte i semikontakt tungvekt. Dette er en klasse hvor det i Norge ofte er så få utøvere med at man kanskje ikke får kamp i det hele tatt, mens det her var hele åtte stykker med – som igjen betød tre kamper om man nådde finalene. Og finale ble det: Ellen kjempet seg forbi Lina Sjöberg i første kamp, der hun viste seg sterkere til slutt. Men hun måtte ut i forlengelser for å få den i havn: Det er en virkelig bonus i Sverige at man går forlengelser også i semi! Kamp nummer to ble en kortere variant, der Ellen klarte å avgjøre på slag mot kroppen etter drøye minuttet. Tredje kamp for dagen var mot landskvinne Ragnhild Gjøtterud fra Arendal. Dette ble en lang og tøff kamp, hvor Ellen holdt konstant press og samlet effekt med lowkicks, mens Ragnhild Gjøtterud beveget seg og satset på serier med slag som ble avsluttet med spark. Det bar inn i forlengelse, og også den gikk tiden ut. På dommeravgjørelse ble det to flagg til Ellen, ett til Ragnhild Gjøtterud, og to for uavgjort. Det betød avgjørelse på vekt, og med over 5 kg vektforskjell gikk seieren til Arendal, og Ragnhild kunne innkassere en pokal som var omtrent dobbelt så stor som en NM-pokal.

Marleen Gregusson stilte i fullkontakt damer +65 kg, en klasse som dessverre fikk noen avlysninger – men det resulterte likevel i to kamper for dagen. Marleen var egentlig satt opp til å gå i Carpathia Cup i Polen samme dag, men på grunn av noen regelendringer der ble det klubbtur til Stora Höga istedenfor. Med tre utøvere i klassen fikk alle gå mot alle, og første kamp var mot Ewelina Rozwadowska fra KFUM Uppsala Kyokushin Karate. Svensken var sterk i presset og ikke minst aggressiv fra start. Her kom det teknikker fra alle hold, og uten hansker og leggbeskyttere vil det ramme hardt om man absorberer alt dette. Marleen tok seg tid til å jobbe defensivt til tross for det sterke presset som var en god start av Ewelina. Begge var gode i sine angrep, men Marleen hadde et sterkere forsvar og ble ikke rammet i så stor grad, mens Ewelina mottok mye mer. Dette temmet den aggressive stilen, og det kom Marleen enda mer til gode. Teknikkene traff oftere og bedre og til slutt kom det en scoring på lowkick. Men Ewelina sluttet ikke å kjempe av den grunn, og kom aggressivt inn i kampen igjen. Der ble det en gjentakelse av det som skjedde forut, men da i et kortere tidsperspektiv, og det endte med seier til Marleen etter 2 minutter.

Kamp to var like etter, og det var mot en tidligere bekjent; Moa Jensen fra Kungälv Kyokushin Karate. Moa er en solid internasjonal utøver med gode meritter: For de som drar kjensel på navnet har hun vært med i f.eks Lørenskog Cup, men internasjonalt er det tyngre meritter å se til; 3.plass i EM (Kyokushin Union) og 2.plass i Swedish Open – begge høsten 2018. I sistnevnte møttes Marleen og Moa i andre runde; Marleen i sin kamp nummer to og Moa i sin første. Med andre ord identisk med hva som skulle skje denne gangen også. I Swedish Open vant Moa Jensen på flagg etter ordinær tid.Moa er en sterk utøver, og har i tillegg størst rekkevidde og veier nesten 10 kg mer enn Marleen. Vi visste at vi måtte respektere Jensen sine sterke angrep, og spørsmålet var hvordan vi skulle få jevnet dette ut…

Aktivitet var et nøkkelord, så her var det bare å ta på seg arbeidshanskene: Ved å holde koken oppe, vil man muligens oppnå å holde den andres aktivitet nede, og det virket som dette fungerte godt. Forsvaret til Marleen (som også ble testet i kamp én) kom fort på plass . Dette var viktig, fordi et godt forsvar bidrar til at man kan drive på i større grad selv når man ikke blir rammet så mye tilbake. Marleen holdt det gående og traff mye, men Moa er sterk og svarte. Spesielt med bena traff Marleen mye, og med en høyere frekvens virket det som Moa ble veldig forstyrret og ikke kom skikkelig til – slik man har sett tidligere. Dette syntes å være spesielt merkmart i sluttspurten, hvor denne ikke fikk det utslaget som man har sett tidligere: Denne gangen sto ikke Marleen bare i mot, men satte faktisk også et motpress som til tider flyttet Moa bakover. 3 minutter gikk og alle dommerne ville se mer! Rett ut i forlengelse og begge plukket opp tråden på sitt game. Man kunne se at lowkicksene hadde gjort sitt, for bena kom fort opp når det var mistanke om at det kom et spark. Marleen var den mest aktive gjennom forlengelsen, og selv om Moa svarte opp godt, så var det et konstant press fra norsk side. Marleen traff mest og unngikk å bli truffet mest. Inn i siste del var det full «shoot-out» og her sparte ingen av dem på noe! Der var det rimelig jevnt, men sett med norske øyne var det Marleen som hadde truffet mest og best, hele runden sett under ett. 3 av 5 dommere mente det samme, og det var en meget meget god seier å ta med seg! Man kan legge til at om dette hadde vært uavgjort, så hadde kampen gått til (og blitt avgjort på) vekta.

Det er verdt å legge til at etter dette møttes Moa Jensen og Ewelina Rozwadowska, som Moa tok i sin favør. Det var en tøff innsats av begge fighterne til tross for harde kamper med lite hvile mellom. (Det var to kamper mellom Marleen vs Ewelina og Marleen vs Moa, deretter én kamp mellom Marleen vs Moa og Moa vs. Ewelina, så da ser man at det kreves at utøvere er i form!)

Alt i alt dro Ringerike Karateklubb hjem med to gull (Tina og Marleen) og to sølv (Nicolay og Ellen). Men viktigere enn pokaler og plasseringer, hentet klubben hjem uvurderlig erfaring og ny kunnskap, samtidig som vi (som vi alltid har) hadde det utrolig gøy på tur sammen!

Til alle utøverne: Godt jobbet!

Til våre tre supre coacher Steffen Haukedalen, Svein Arne Wien Haugerud og Egil Stemkens: Takk for uendelig god oppfølging, hjelp og coaching!

Og takk for god støtte fra Øyvind Haugmo og familien til Nicolay Solheim, som var med på tilskuerbenken.

Vi gleder oss allerede til neste år!