Ernst Magne Pedersen (Tromsø KK),  Irene Skjelfjord (Bergen KKK), Tina Johansen (Ringerike KK), Even Mannsåker (Ringerike KK) og Ronny Stensnes (Horten KK) representerte Norge i Danish Open i København.

På dommersiden stilte Stig Strømmen og Bo Vidar Larsen fra Bergen KK, samt Sjur Vestlie fra Horten KK. Svein Arne Haugerud og Steffen Haukedalen utgjorde coach- og støtteapparat.

I første kamp møtte Even svenske Oscar Bertilsson fra Uppsala KK (klubben hvor Even trener i til daglig når han studerer). Kampen blir selvsagt preget av dette, men etterhvert greier Even å sette igang «VM-maskinen» og det er klart at han er en sterkere utøver som er trent for VM. Men Oscar gir ikke noe bort gratis, og Even må kjøre på ut i ekstra runden for å bli dømt videre av dommerene.

Kamp to var mot Fréderic Osuch fra Danmark. Her startet Even godt og viste seg sterkere enn sin motstander. Men, han ble muligens litt for komfertabel og slapp dansken inn i kampen igjen, samt at det ble noen advarsler etter noen timingfeil. Dette rotet til kampen, noe som var en fordel for dansken – som med dette fikk forlengelse. I forlengelsen løsnet det for Even, og da var det ingen tvil. Når han bestemte seg greide ikke dansken å holde imot, og i etterpåklokskapens navn kan man vel si «hvorfor gjorde han ikke det med én gang?».

Etter andre kamp ble det jobbet med å skru opp aggresjonen, og den mentale delen skulle fremstå langt tydeligere enn det som hadde blitt vist tidligere. Danske nummer 2 sto klar; Michael Meinecke fra Farum Kyokushinkai. Denne utøveren hadde kun en kamp i beina pga walk-over, og var så godt som uberørt av den kampen han hadde hatt. Han virket også sterk, trygg i forsvar og med rene, gode teknikker. Men alt dette ble nøytralisert vha meget sterk, aggresiv fighting fra Even. Nå var hodet med på matta til det fulle, og fysikken fikk fritt spillerom. Dette malte dansken ned i løpet av den ordinære runden, og i forlengelsen var det kun Even som var «til stede». En sterk seier!

I påvente av finalen fikk man se at de to som skulle kjempe om den siste finaleplassen barket sammen; Fady Allan fra Danmark mot Patryk Kostrzewa fra Polen. Kampen blir imidlertid stoppet tidlig etter at polakken tilsynelatende har truffet dansken hardt i hodet med ureglementert teknikk. Dansken er totalt knocket og kan ikke fortsette mer for dagen, og polakken blir disket fra turneringen. Da står det altså igjen kun én mann i finalen: Even Mannsåker! Etter å fått beskjed om dette, begynner teamet å legge kompresser og gi forebyggende behandling på muskulatur etter kampene, slik at restitusjon skal gå raskere. Når dette er gjort kommer plutselig beskjeden om at, «neida, den polske utøveren er klar til finale»! Dette er helt uaktuelt for Mannsåker nå, og etter kjapt samråd med coach ender man på at denne kampen ikke skal avholdes. Seier i Danish Open tilfaller Patryk Kostrzewa fra Polen.

Men – med sølv tar Norge for første gang siden 1989 en plassering på pallen i Danish Open!!

Tina Johansen fikk ungarsk motstand i trekningen, og selv om vi kunne ha tenkt oss et annet land var det bare å kjøre på! Vel sagt så gjort. Kampbildet ble at Tina presset fremover konstant, men den ungarske jenta rygget mens hun prøvde å sette sin stikk inne imellom angrepene til Tina. Det ble dette samt stillingskrigen mellom de to som på en måte ble mønsteret, og ingen ville gi slipp på sitt.

Denne krigen varte i NI minutter! Dvs. at det ble dømt forlengelser så langt det overhodet var mulig. Etter siste forlengelse greide den ungarske jenta å tippe kampen i sin favør. Og klisjé er man nødt til å bruke i dette tilfellet; her ble det et knepent tap for Tina. Men – ni minutter fighting vitner om at det bor svært mye i denne fighteren.

Irene Skjelfjord fra Bergen KKK gjorde denne helg sin internasjonale debut, og det under fullkontaktregler. Bare det er en seier i seg selv! Fra å gå med begrensninger i Norge er skrittet å stille i fullkontakt voksent, og at det er internasjonalt legger enda en faktor til. Det er svært gledelig at flere tar dette skrittet. Når man er debutant i noe, så har man som regel nok med uvissheten og spenningen som knytter seg opp til det man skal utføre. Ute på matta ventet det erfaren, dansk motstand. Irene startet godt, men den danske jenta holdt stand på sin rutine. 3 minutter gikk, og det ble dømt uavgjort, som vil si forlengelse. Kampen fortsatte, men nå begynte dansken å sette flere av slagene høyt – som krever litt rutine å deale med. Dette overtaket gjorde slik at det kom til dansk seier etter endt to-minutters forlengelse. Men – utvilsomt en seier i seg selv for debutanten som får forlengelse og bra med kamptid i sitt første internasjonale fullkontaktstevne!

Ronny Stensnes trengte et «kom-igang-stevne» etter sommeren, og valget falt på Danish Open. Det er utrolig at vi har fått en kultur på dette å delta i internasjonale stevner på regulær basis. Vel ute på matta «manglet» Ronny rundt 12 kilo for å stå like godt som sin motstander. Starten gikk bra, og teknikk samt bevegelse var som det skal være; dvs. foruten om et sleivspark som ble «kreditert» som Kin-Geri..! Dette ligner ikke Ronny som er meget teknisk ren. Kampen startet igjen og denne gangen ble det ikke flere sleivtreff, men det så ut til at motstanderen hadde fått et ekstra gear å kjøre på. Ronny ble for passiv i forhold til å demme opp for dette presset, og etter tre minutter ble det tap for Norge uten at det er noe å si på det. Når det er sagt var det heller aldri noen fare for at Ronny skulle bli K.O.,så avgjørelsen lå utelukkende på aktivitet.

Ernst Pedersen fra Tromsø har hatt jevn og god aktivitet over lengre tid, og det begynner å betale seg i markante resultater. Ernst møtte en tysk utøver i sin første kamp, som skulle bli et meget hardt fysisk oppgjør. Ernst har fått et langt bedre overblikk enn tidligere og dette gjør sitt til at posisjoneringen og timingen når han setter teknikkene gjør den store forskjellen. Dette fikk tyskeren merke når han flere ganger befant seg i settinger hvor han ikke fikk kommet til med teknikkene sine,mens  Ernst på sin side hadde et godt «matfat» å ta av. Kampen gikk og det lå an til forlengelse, og det ble det. Ingen grunn til taktikkbytte siden man så at tyskeren var meget kjørt! Selvsagt merket Ernst dette kjøret også, men tok det bedre ut av hver situasjon. Kampen gikk ut og klar seier til Ernst, som etter staben sitt syn leverte det beste vi har sett av han!

I hans kamp nummer to stod det en eliteutøver fra Polen klar, og – ja, vi velger å bruke begrepet «eliteutøver» etter litt opplysning om treningsmengde og forhold. Polakken var en meget sterk all-round utøver og vant klassen til slutt uten å gå en eneste kamp tiden ut. Så fikk også Ernst med seg et kroppslag som satt hvor det skulle etter en stund, og det var starten på slutten. Etter noe fighting satt den igjen, etter noen steinharde kombinasjoner som hørtes godt rundt på matta. Avanse i internasjonal turnering mot en habil motstander taler for seg, og det skal bli moro å se hva som gror i Ernst sine spor, for vi vet at Tromsø har yngre fightere på vei.

Fyldig referat finner du – som alltid – på www.haukis.com.