Eneste norske utøver som har endt to ganger på pallen i prestisjetunge British Open.
Robin er en av veteranene i klubben. Og sammen med noen til, har Robin vært helt sentral i å tråkke opp igjen igjengrodde stier inn til det internasjonale turnerings miljøet. Helt i tradisjon tro, så gikk Robin igjennom den «norske stigen» Men det var ikke før man entret det internasjonale det hele skjøt fart.

- Danish Open 2007
- Swiss Open 2007 – 3. plass
- Danish Open 2009 – 2. runde
- British Open 2009 – 3.plass
- Dutch Open 2010 – uplassert
- EM Spania 2010 – uplassert
- British Open 2010 – 2. runde
- British Open 2011 – 3.plass
- British Open 2012 – 2. runde
- 4th World Cup IFK 2013 – 2. runde
Norske turneringer og meritter ikke tatt med
Fra start til mitten av 2000 – etablerte Robin seg i fullkontakt, og var fast innventar på norske stevner. Men det er svært begrenset hva dette gir på sikt siden miljøet er lite i Norge. Man fikk ikke lov å reise ut av landet å konkurrere, dette var kun forbeholdt de som hadde folk på toppen av hirakiet – uavhengig av resultater og nivå. fra Siden det politiske bilde i Norge var som det var, fikk man gå sine egne veier.
Danish Open 2007
Så rett i forkant av at NKO / Shinkyokushin ble dannet, var Rkk ute – med Robin i spissen. Nå hadde det vært noen småturer over grensen tidligere, men av det lettere kalibre. Våren 2007 deltok Norge for første gang på mange år i tradisjonsrike Danish Open 2007. En varmere velkomst kunne knappes beskrives! Som regjerende norgesmester (2006) så var dette sånn sett perfekt ift å få målt seg litt – og som alle vet per i dag, norske titler er kun verdt noe i Norge.
Det ble tap i første kamp mot nederlenderen Klaas Jansen – riktignok etter 2 forlengelser, men alt i alt en knall opplevelse! Jansen endte opp i finalen hvor han tapte mot Danske Jakobsen.
Swiss Open 2007
Noen måneder etter var det Swiss Open 2007, og Robin var på plass. Her var nivået betydelig høyere, for her var riktig store nasjoner som Litauen, Kazakhstan og ikke minst Japan. Dette ble en opplevelse, hvor man for første gang fikk se elitenivå på nært hold. –og ikke minst kjenne på litt også! I denne turneringen deltok det drøyt 100 utøvere – kun senior fullkontakt. Her så man utøvere som var kvalifisert til VM senere på høsten, og det var her man for første gang kom i kontakt med det svenske miljøet – som etterhvert ble helt avgjørnede for hvor vi tok veien. Nivået var langt bedre enn hva vi noen gang hadde sett, men etter endt dag stod Robin på 3.plass. Litt heldig med trekning – samt god uttelling på teknikkene gjorde utslaget.
Etter dette endret man mye av det man hadde gjort i klubben. Nå var det vinduet ut mot Europa som inspirerte, og det hadde også hjulpet betraktelig coach og trener Steffen Haukedalen hadde vært på farten rundt om, bl.a. i Japan samme høst.
2008 ble et «hvile år» inn i mot internasjonal fighting, men Robin holdt det gående i Norge, med bl.a. å vinne Kyokushin Open. Nå hadde klubben en meget god stab av sparrings partnere, også aktive på matta – men mer på «slenge seg med» basis. Når det er sagt, så va de helt unike i å ta på seg arbeidsoppgaver som løftet den som skulle ut – Robin, opp og frem. Jarle Røine, Svein A. W. Haugerud og Kjetil Myrengen. Sistnevnte slo faktisk Robin og regjerende NM vinner fra 08 (Ivan Tobiassen) i NC 1 våren 2009, og det i finalen.
For Robin og klubben ble det nå klart at for å møte det internasjonale miljøet måtte man endre oppfatning at hva som måtte til for å vinne. En ting var hva man selv gjorde, en annen sak var hvordan den internasjonale dømmingen skilte seg ut betydelig fra den norske. Hoved clouet var hva som ble oppfattet som kriterier etter endt kamp – om det ikke var advarsler eller scoringer.
Danish Open 2009
Danish open 2009 i september var neste, og der fungerte ting bra! Klassen menn tungvekt hadde 16 uøvere fra 6 nasjoner. Vinst i første runde, mot Macieij Matusewicz (Polen) 3. EM våren 2009 – og det med en scoring til hode. Danish hadde det året 16 i Robins klasse, fra 6 nasjoner. Så ble det tap i neste mot Sverige. Men steg i riktig retning.
2009 British Open
Etter dette ble det avgjort å reise til British Open 2009. Her kunne man ha sagt mye, men kort og greit Robin kom på 3. og gjorde med det noe som ingen herre utøver hadde gjort på 20 år. Verdt å merke seg var også at første kamp ble avgjort med hodetreff fra Robin mot hjemme fighteren Malcolm Scott – tidligere hadde vært på pallen. Det er ingen tvil om at det var egentlig meningen at det var englenderen som var planlagt videre. Robin avanserer videre, og møter flere motstandere, vinner også en av kampene på Tamashiwari, før tapet kommer på 2-3 avgjørelse mot Saied Hossini, vinner av Wales Open året før. Men et klart steg fremover – hvor lagkamerat Even Mannsåker også bemerker seg ved å gå til 3. runde.
2009 var året hvor andre fighters hadde begynt å komme med, både på Danish og på British.
Etter dette jobbet man konsekvent imot internasjonal fighting. Deltagelse i Norge fikk man med seg om det passet den internasjonale kalender.
Dutch Open 2010 ble neste runde, og nok engang var det å utforske noe nytt. For Robin sin del gikk det litt skeis, og med armbrudd tidlig i første kamp – så ble det også den ene kampen. Dette passet svært dårlig i et tett program, og det ødela mye av oppkjøring til EM i Spania. En uke etter at gipsen ble fjernet vant Robin NM, men dette ble med begrensing regelverk, siden håndbruddet var så ferskt. Poenget var å få noe matching før EM.
EM Spania 2010. En av tre norske, som alle røk ut i første runde. Dette ble ikke bare et antiklimaks for Robin, men også for laget. Regelverket hadde fått en «skjerping» på armbruk, og EM totalt sett ble en stor middag hvor advarsler var hovedretten. Tap i 1. runde var «greit nok», men en fight ble det ikke. (Kampene ble hakket opp og blåst i stykker)
British Open 2010. Denne gangen var det også langt tøffere, siden det var jobbet med å få inn russiske toppfighters til turneringen. Nok en gang går Robin videre, med K.O. kne mot hodet vs Spania i første kampen. Kamp to er imot topp favoritt fra Russland, og der blir det tap. Men en kan se at det har betydd mye å delta, for denne gangen stiller klubben med fem utøvere totalt!
British Open 2011
Med mye å følge opp på familie og jobb, ble det for Robin å begrense seg til noen få turneringer. Å stille på div norske stevner med arbeidsoppgaver, for å spisse det inn imot de valgte internasjonalt. Dutch Open og Danish Open røk dette året, men British Open 2011 ble noe av – og det var man svært glad for! Her fikk man merke at klimaet hadde endret seg betydelig British. Robin «røk» ut av turneringen etter å ha vunnet sin kamp mot spanjolen Alejandro Recaj Molina. Kampen varer totalt i 10 minutter, hvor alle forlengelser går. Spanjolen slår konsekvent høyt, treffer hals/hodet gjentatte ganger – uten at det dømmes av betydning. Ved et tilfelle blir Robin liggende lenge nede, hele lege-teamet er på plass – men igjen ingen konsekvens av betydning, og kampen går videre. Ved siste dømming står det altså likt, siden man ikke blir straffet for ulovelige teknikker – men Robin vinner, siden han er 12 kg lettere.
British Open 2012, for 4. år på rad stiller Robin i dette stevnet, og møter en av storfavorittene fra Russland i 1.kamp, Aleksandr Ibragimov. (3.plass fra VM 2009 vekt, Europamester 09, 4.plass åpen vekt VM 2012) Det er tro det eller ei nesten 50 kg forskjell – fordel Russland! –men for 4 år på rad går Robin videre fra første runde – på vekt. Denne seirer blir bemerket både i det offisielle referatet til IFK samt på bl.a. det svenske Kyokushin forbundet si web side.
Det blir tøft i kamp to, for der venter en uthvilt utøver som hadde walk over i sin første (Ferry Hoogeveen, Nederland), og etter to forlengelser blir det tap på avgjørelse på Robin. Nederlenderen ender opp i finalen den dagen, og til slutt på 2. plass
4th IFK World Cup 2013. For 5.gang var Robin på «British Open» arenaen, men denne gangen var det VM det var snakk om. Samme hall og arrangør, større ramme – høyere nivå! Robin – igjen til andre runde, og der møter Robin den tyngst meriterte han til da hadde møtt: Alexei Mezhevtsov, Russland. Det blir tap på avgjørelse etter normal tid, og russeren spankulerer til fialen og vinner den også. Han vinner også KWU VM litt senere på året – bare for å ha gjort det. Russisk mester 5 år på rad osv.
Med dette, så avslutter Robin sin internasjonale fighting karriere. Noen «slenge seg med» norske har det blitt, og da har nok treningsmengden blitt doblet i løpet av stevne dagen! Som siste dans i fullkontakt, søker Robin i sitt førtiende år om å få gå i Norge. Stiller til NM 2015, med en dag i uken som trenings grunnlag. Her henger Robin fint med, og slik er det når man har vært eksponert for et høyere nivå over lang tid.
Ikke bare har Robin en erfaringsrik karriere bak seg, det vanket også brukbart med meritter. Men det som har vært av aller størst betydning, det har vært viljen til å reise ut, viljen til å ta første steg, viljen til å stille – til tross for dårlige odds. Uten dette, så hadde man ikke knyttet relasjoner med det internasjonale fighting miljøet.