Vårterminens siste gradering ble avholdt i uke 24, det vil si to graderinger. Mandag var det de som ikke har vært med så lenge i gamet ennå, og torsdag var det for de med lengre fartstid. Det var på begge disse nivå en prosess i forkant som gjorde at man tok et valg om man var klar eller ikke, og det ønsker man at folk faktisk gjør. Det å ha en reflektert tanke om dette med gradering er modent, og innse at dette ikke er noe selvfølge at man tradisjon tro stiller opp til gradering hver gang muligheten byr seg.

Mandagen ble kjørt i gjennom på de lavere gradene, og det var ungdom og voksen som fikk vise hva de stod for. Det er imponerende å se at flere allerede på disse «intro-gradene» faktisk øker sin treningsmengde i form av åpne treninger – altså fritreningene, for å sikre seg nok mengde. Da er det ingen tvil om at man står godt rustet til de tester og tekniske utfordringer som måtte komme. Det var også særdeles sterkt å se et par av kandidatene som ikke besto sist gradering til 9. kyu, hvor de nå virkelig har tatt grep og endret treningsmengde og ikke minst intensiteten under trening!

Torsdagen var det tid for de som hadde noe lengre fartstid, og dette var store deler av den tunge stammen i klubben. Dette er godt voksne folk stort sett som virkelig dedikerer seg i miljøet på flere fronter. Disse fikk følge av den yngre garde, og dette er stammen i den aldesrgruppen.

Graderingen ble kjørt tett og intensivt, og omstillingen måtte komme på løpende bånd. Å trave monotont opp og ned på autopilot her, ja da er man ute etter de par første Kyu man blir sjekket i. Graderingen, så vel som treningene, er basert på å vise forståelse. Det holder ikke at man kun øver slavisk på det som står i pensum, kan dette på rams og etteraper bevegelsene. Her får man oppgaver teknisk som man ikke kan løse om man ikke forstår hvordan dette er bygget opp.

Utover kvelden røynet det kraftig på, og selvsagt så ble en av de til nå varmeste dagene notert værmessig. Da kommer siste gir til sin rett – Kyokushin spiriten! De fysiske øvelsene kunne ta livet av en uthvilt, og dette er kombinerte øvelser som tester helhetsfysikken tvers igjennom.

Det hele ble avsluttet med kamp, og her fikk man ikke banke å slå planløst kamp etter kamp, her fikk man også pent levere elementer i «alle retninger» Altså vise forskjellige måter å angripe på, variasjon, forsvar og taktisk kamp ettersom hvem som stod foran en. Alt dette koker ned til forståelse – igjen! Det er ikke imponerende å se en utøver gå 10,20 eller 30 kamper med 3 – 4 teknikker, og at dette brukes hodeløst mot alle som man møter. Snakker man om et høyere nivå, så skal dette også vises i kamp delen – akkurat som Kata-delen blir mer teknisk så vel som basic-delen. Alt henger sammen, og det er eneste måten å utvikle seg videre på.

Til slutt var kvelden over, og man fikk dommen om det gikk vegen denne gangen eller om man måtte prøve igjen neste gang. Det var en følelsesmessig avslutning ettersom flere har lagt ned betydelig mengder med trening før testen.

Stort OSU! Til alle som deltok!

«vil du omgi deg med mennesker som gir energi, da er Ringerike karateklubb miljøet for deg»