British Open 2012 – sett med norske øyne

Dette stevnet er godt innarbeidet hos arrangørene, og med Shihan Keaveney og Shihan Pickthall i spissen gjennomfører de det på en god måte år etter år. De fleste utøverne som har litt reisevei bor på Arora International, og i stevnehelgen er hotellet mer eller mindre forbeholdt utøvere og støtteapparat. Det er alltid noen til stede som kan svare på spørsmål osv., og hotellbetjeningen er også godt informert om hva som skjer. Dette gir en ekstra trygghet for oss som kommer utenfra.

Fra Norge stiller Robin Junge, Ringerike karateklubb, og Irene Jensen Skjelfjord, Bergen Karate og Kampsportklubb.

Innveiing og registrering foregår fredag ettermiddag/kveld samt lørdag morgen, noe som medfører at deltakter- og trekningslistene ikke foreligger før lørdag morgen når man kommer til stevnehallen K2. Det gjør kanskje at man som utøver må tåle litt ekstra nervøsitet i forhold til hvor mange som er i klassen og hvem man skal møte, men det kan også bidra med å skjerpe hodet til å fokusere mer på seg selv enn på motstanderen.

Utøverne er delt inn i  lettvekt (-60 kg) og tungvekt (+60 kg) for damer, og lettvekt (-70 kg), mellomvekt (70 – 80 kg) og tungvekt (+80 kg) for herrer.

Stevnedagen

Lørdag morgen starter med en solid frokost, for all erfaring tilsier at det blir en lang dag. Stemningen er på topp; samtalene går åpent og man har det hyggelig, selv om mange nok skuler litt til siden for å se etter potensielle motstandere.

Det går biler og minibusser i skytteltrafikk mellom hotellet og K2 selv om man lett kan rusle dit på et kvarter. Sjåførene er blide og hjelpsomme, og man får virkelig følelsen av å være ivaretatt og i fokus for dagens hendelser.

Ved ankomst til K2 blir det hele plutselig mer konsentrert rundt det sportslige, og etter å ha funnet en strategisk plass ved tribunen så starter de siste forberedelsene før det hele kjøres i gang. Det er hektisk aktivitet i sekretariatet, de siste registreringene pågår, og slle venter spent på trekningslistene. Lettvektsklassene og deltakerne i nybegynnerklassene er så smått i gang med oppvarmingen.

Robin og Irene skal begge gå i åpen klasse (tungvekt), så de har ennå god tid på seg før de skal varme opp – slapper av på tribunen sammen med støtte- og supporterapparat. Sempai Magnus Hansson, hans fire utøvere og tilhørende støtteapparat har tatt plass ved siden av oss, og praten går.

Trekningen

Så kommer trekningslistene opp på veggen i oppvarmingssalen – som ligger vegg i vegg. Det blir straks hektisk aktivitet hos alle lagledere og utøvere, og etter litt finner vi våre navn på listene.

For vår del er det en trekning som egentlig er verst tenkelig. Irene skal møte en av favorittene i klassen, Kelly Balmer fra Crystal Palace BKK/IFK, i kamp 35 på matte 1. Kelly har en lang merittliste, og har vært gjennom m.a. British Open, French Open og Diamond Cup, og 3. plass i VM. Robins første kamp er nummer 33 på matte 2 mot Aleksandr Ibragimov fra Yamburg IFK – en stor og sterk russer som m.a. tok fjerdeplassen i World Open Tournament i Japan i sommer. Han er også blant favorittene i denne klassen. Storfavorittene er (ikke overraskende) spredd utover puljene, så veien frem mot finalene innebærer tøff motstand i hver runde.

Det er tid for å tenke strategisk, og det legges en kort og forhåpentligvis effektiv plan for hver av kampene. Typisk nok er det er fare for at våre kamper går samtidig, men heldigvis har vi supportere som tilbyr seg å bidra med stoppeklokka om det skulle være nødvendig.


Publikum sitter i amfitribuner på tre sider, de nærmeste kun 5-6 meter fra mattekanten. Dette gir en veldig god oversikt og veldig god opplevelse for publikum. Publikum som har tatt turen til K2 viser seg, som tidligere år, å ha god forståelse for sporten, og det er liv på tribunene fra første stund. Hovedsekretariatet sitter motsatt langside, med ett tidtakingsbord ved hver matte. Dommerteamene er plassert bak hvert tidtakingsbord, og sentralt bakerst ser vi de digre pokalene som skal deles ut etter dagens runder.Etter en halvtimes tid er det innmarsj, og da er det på med gi og frem med skiltet med «Norway» på. Det er totalt 150 påmeldte utøvere fordelt på 25 nasjoner  Oppstillingen starter med en seanse hvor man minnes nylig avdøde karateka Nicola Hughes som omkom i september. Det er også satt opp en egen vandrepremie til minne om Nicola. Stevneledelsen ønsker alle velkommen, og Hanshi Steve Arneil runder det hele av, ønsker utøverne lykke til med dagens kamper. Så er det i gang – og de første kampene startes på de to matteområdene.

Etter et par, tre timer er det tid for å begynne å bevege på seg, og utøverne starter oppvarmingen mens vi ser våre svenske kolleger følge Simon Pålsson sin første kamp.

Det dømmes noe annerledes i England enn hjemme i Norge, og de fleste kampene går til forlengelser – mange også til avgjørelse på vektdifferanse. Her brukes da den vekten man er innveid med, slik at man slipper å bruke tid på å veie utøverne der og da. På den annen side går det gjerne 8-10 minutter før hver kamp er avgjort, så det er etter hvert ingen tvil om at dagen kommer til å bli veldig lang.

Det blir også tydelig at våre kamper ikke vil foregå samtidig, og logistikken for avviklingen er klar; først Robin på matte 2, så Irene på matte 1 rett etterpå.

Robin Junge vs Aleksandr Ibragimov

Robin stiller som aka, og har 140 kg russisk motstand ventende på andre siden av matta. Dette er som sagt en av favorittene, og de fleste bookmakere ville helt klart satt innsatsen på russisk seier.

Ibragimovs stil er som forventet; blytunge slag og lowkicks, og Robin følger planen med å blokkere godt, slå lavt/under og jobbe innvendig/utvendig mot beina med spark og knær. Siden russeren er såpass stor og tung er det nytteløst å forsøke å drive ham bakover, så taktikken er å komme rundt og få nye vinkler på teknikkene. Han er også særdeles godt «polstret», og vil tåle det aller meste som kommer mot kroppen. Fokuseringen av teknikker ser ut til å gjøre sitt til at kampen balanserer, og med noen jodan-teknikker innimellom holdes russeren i sjakk. Mot slutten av runden kommer dog en overraskende rulle fra Ibragimov som så vidt treffer Robin i hodet, og et lite sekund ser det ille ut. Robin tar seg imidlertid raskt inn, er ikke nevneverdig rystet, og pøser på det siste minuttet. Godt initiativ fra Robin gjør at runden ender uavgjort.

Andre runde er mye likt den første, men nå har begge tydelig fått opp pulsen. En uren teknikk fra Ibragimov ender på haka til Robin, og russeren får en advarsel. Mot slutten av runden kommer det knallharde feieteknikker fra russeren, og Robin må jobbe ekstra for ikke å bli sendt overende. Det er likevell ingen tydelige signaler på at den ene er mer overlegen enn den andre, og runden ender også uavgjort. Siden russeren er nesten femti kilo mer enn Robin, blir det norsk avansement etter første runde og en av favorittene er således ute av turneringen.

Det blir kvartfinale på Robin, og der skal han møte Ferry Hoogeveen fra Holland KWF.

Irene Jensen Skjelfjord vs Kelly Balmer

Kelly Balmer er en relativt høy utøver, noe som gjør at faren for jodan-teknikker er overhengende. Hun har gode slag og spark, og Irene må forsøke være den som bestemmer avstanden i kampen for å unngå at det blir plass til motstanderens teknikker.

Når kampen startes, så gjør Irene nettopp det; legger press fra første sekund, kjører korte slag og lowkicks og beveger seg klokt. Balmers teknikker får således ikke full effekt, samtidig som hun tvinges til å være mer åpen i stillingen. Dette gir i sin tur rom for Irenes grunnteknikker, og godt krydret med knær, albuer og mae-geris, brytes motstanden ned. Selv om kampen synes jevn, så gjør Irenes konstante press og kontrollerte bevegelse at dommeravgjørelsen ender 3-2 i Irenes favør. Nok en favoritt er ute av turneringen, og nå venter Lital Yodla fra Israel IFK i kvartfinalen.

Ferry Hoogeveen vs Robin Junge

Hoogenveen, som er fra Nederland, har hatt walkover i første runde, og er således frisk og rask. Han er like høy som Robin, og byr vanligvis på et godt utvalg innen både slag og spark. Her blir det viktig å holde gode blokkeringer og forsøke å komme rundt på sidene. Hoogenveen har åpenbart en strategi om å åpne knallhardt, og går direkte til verks fra første sekund, Robin holder godt unna, og begge leverer fra seg mange teknikker i løpet av første runde uten at dommerne kan avgjøre hvem som er best.

Andre runde fortsetter i samme stil som første, selv om nederlenderen presser hardt. Kampen får en stans midtveis etter en uren teknikk mot skrittet fra nederlenderens side, men etter dette er det fullt trykk igjen. Robin forsvarer seg godt, setter sine teknikker rundt, under og på innsiden, og det ser ut som at det vi gå til nok en uavgjort-runde.

Domsavgjørelsen går imidlertid i Hoogenveens favør, og han går senere videre til finalen (hvor han taper for Artur Tilov, Yamburg IFK).

Irene Jensen Skjelfjord vs Lital Yodla

Kamp nummer to for Irene er mot israelske Yodla, som har slått ut Hazel Compton i sin første kamp. Vi så deler av hennes første kamp, og kom til at det vi hadde kjørt med i første kamp også kunne være nøkkelen mot henne.

Som i den foregående kampen til Irene er det hun som presser, og har således det synlige initiativet. Yodla har imidlertid også gode og harde teknikker, og kampen går jevnt gjennom to runder. Kraftuttaket som ligger bak teknikkene og de to utøvernes taktiske valg gjør at kampbildet er preget av enkelt- og dobbeltteknikker, med noen enkelte serier og lengre kombinasjoner. Irene holder seg til det som har vært planen fra start, og er helt med i alt som skjer på matta, og stort sett førende for det som skjer. Andre runde ender også uavgjort, og den vesentlige vektforskjellen gjør at Irene tar seieren og skal møte svenske Sara Hägge i semifinalen.

Sara Hägge vs Irene Jensen Skjelfjord

Motstanderen i denne kampen er vesentlig mer på offensiven sammenlignet med de to foregående; her får Irene mye mer å stri med, og blir presset bakover i større grad. Etter en jevn og uavgjort førsterunde er det rett på runde to.

Hägge er kanskje mer bevegelig i stilen i denne andre runden, og ligger på trygg avstand. Med jevne mellomrom kommer det gode angrep, før hun trekker seg unna igjen. Irene demmer opp for det meste, og får også satt inn en del av sine teknikker under disse angrepsbølgene. Runde to dømmes også uavgjort, og siden vekten på utøverne er jevn, går kampen til en tredje runde – hvor en vinner skal kåres.

Tredje runde har også samme karakteristika som de foregående, og Hägge er nok fremdeles den som presser mest. Slag- og sparkekombinasjoner samt mange kneteknikker til chudan er leveres fra begge utøvere på løpende bånd. Når de to minuttene i tredje runde har passert uten at noen av utøverne har avgjort på egen hånd er det opp til dommerne; og her tilkjennes seieren til Hägge. Hun møter Samantha Williams i finalen, men trekker det korteste strået i den kampen, og ender således på andreplass. Delt tredjeplass til Irene, noe vi kan være godt fornøyde med.

Helhetsinntrykk etter helgen

Som sagt tidligere, så er gjennomføringen av British Open solid – som vanlig. Den norske delegasjonen forlot K2 klokken ti på ti – etter over tolv timer i hallen. Dette er en påkjenning på alle utøverne, og også for støtteapparat og supportere. Det blir derfor ekstra kjærkomment med et ordentlig måltid mat under Sayonara-festen på hotellet. Dette er nok den mest sosiale delen av arrangementet, og erfaringer, inntrykk og begeistring deles, og relasjoner knyttes og vedlikeholdes.

Årets deltakelse i British Open føyer seg inn i rekken av positive karate-opplevelser, og vi blir nok helt sikkert å finne der igjen neste år!

Osu!

Dette innlegget ble publisert i Stevner og resultater. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s